Slektsgranskerens mareritt!

Du har sendt en forespørsel til en fetter om å få kopi av alt den slekts informasjonen du vet at onkelen din har samlet på. Og nå når onkelen din er død kan sikkert fetteren din sende deg dette. Men så kommer brevet som blir ditt livs mareritt:

Kjære fetter.

Som svar på ditt brev må jeg dessverre fortelle deg at bestefar døde for en stund siden og at det materialet du ber om ikke er tilgjengelig. Bestefars personlige eiendeler som ingen i familien ønsket å ha ga vi til loppemarkedet som musikkorpset hadde nå i vår. Men disse boksene med skrot var det jo selvfølgelig få som var interessert i, så jeg tror ikke korpset fikk så mye penger for det. En familiebibel fra 1840 fikk de 10 kroner for, mens bibelen fra 1870 fikk de ikke solgt i det hele tatt.
Vi beholdt selv noen ringpermer, slik at ungene har noe å ha skoleoppgavene i. Papiret som var i permene leverte vi til papirinnsamlingen. Ungene var ganske sure fordi de selv måtte ta alle notatene og de gamle bildene ut av permene, men som belønning fikk de bestefars disketter. Etter at de hadde formatert diskettene på nytt har de fått mye plass til å lagre spill og annet de henter ned fra Internett.
De to tantene som du spurte om er også døde. De var så hyggelige, og de kunne snakke i timevis om det som bestefar hadde skrevet ned.
Jeg husker at de sa noe om noen papirer som var kopiert fra noen dokumenter som forsvant da lensmannskontoret brant for en del år siden. Ingen av tantene skrev så vidt jeg vet ned noe av det de fortalte meg. Og jeg husker ikke noe mer av det heller, fordi det var jo så gammelt og lite nyttig det de fortalte.
Jeg skulle ønske jeg kunne huske noe slik at jeg kunne hjelpe deg, men jeg syntes det var så kjedelig det de fortalte om døde familiemedlemmer som hadde flyttet til andre steder. Jeg skjønner heller ikke hvorfor de var så stolte av de gamle papirene de alltid måtte vise meg. Det eneste jeg husker er at disse papirene hadde gamle lakksegl og at de visstnok handlet om noen eiendommer.
Etter at bestefar ble syk var det en mann som ringte og spurte om han kunne få kopier av alle papirene bestefar hadde. Bestefar sa at han skulle ringe tilbake når han ble friskere igjen. Bestefar sa at han gjerne ville gi mannen og den foreningen han tilhørte alle papirene, siden det tydeligvis ikke var noen i familien som brydde seg om disse menneskene som levde for flere hundre år siden. Bestefar døde uken etterpå.
Jeg beklager at både bestefar og far kastet bort så mye av livene sine på en så håpløs hobby som dette. Jeg håper du og familien din har bedre hobbyer enn dette. Vi liker bingo og bowling, og der treffer vi mange spennende mennesker.
Det var hyggelig å få brev fra deg og jeg vil gjerne høre fra deg igjen. Nå må jeg slutte fordi ungene skal bruke PCen til å spille. Dessuten må jeg se kveldens episode av "Hotell Cæsar".

Med vennlig hilsen din fetter Fred.