fredag 20. mars 2009

Om Sandsværbygda og kirkene

Ordet sandsvær kommer av sandshverfi, sammensatt av sandr “Sand” og hverfi, et ord som er avledet av hvarfn, som betyr “sted med avsides beliggenhet”. Sandsværbygdene danner den sørvestre spissen av Buskerud fylke. Ytre Sandsvær, som ligger på begge sider av Lågen i en lengde av 23 km, grenser i øst og sør til Vestfold-bygdene Hof og Lardal, i vest og Nord-vest til Øvre Sandsvær, i nord og nordøst til Øvre Eiker. Flatevidda er 275 kv.km. Innbyggertallet var 3134 ved folketellinga i 1946. Lågens blanke sølvband slynger seg mellom frodiggrønne belter og mørke, skogtunge nes. På begge sider av dalen ligger pene, velstelte garder i rekker langs liene. Skogkledde åser følger, i rolig rytme. Innover på begge sider bølger skoglendet med djupe dalsøkk mellom furuskarver og høgdedrag. Det veksler med myrer og svartnende skog, det blinker i småtjønn og vatn. Det største skogvatnet er Hajeren på grensa mot Hof. Det er 1,5 kv.km stort; av det ligger 1,16 kv.km i Ytre Sandsvær. Sør for Skrim-fjellene ligger Store Stølevatn, 590 meter over havet. Hele Sandsvær var ett herred fram til 1908. Den 1. januar 1908 ble Sandsvær kommune delt i to, ved at Ytre Sandsvær og Øvre Sandsvær ble egne kommuner. Den geistlige enhet, Sandsvær prestegjeld, ble likevel bevart. Ytre Sandsvær kom til å bestå av hovedsoknet Efteløt med anneksene Komnes og Tuft, mens Øvre Sandsvær bestod av Hedenstad, Sandsvær-Jondalen, Gravningsgrenda og Trollerudgrenda. Den 1. januar 1964 ble Ytre og Øvre Sandsvær slått sammen med Kongsberg Kommune.


Efteløt kirke er en romansk langkirke, bygd på 1100 tallet. Den er en steinkirke med murer av naturstein opp til 1 meter tykke. Kirken var viet til døperen Johannes og jomfru Maria. Ved en ombygging i 1876 ble kirken bygget om til en mer gotisk stil. Da ble mellom annet tårnet flyttet fra midten til den vestre delen av bygget, samtidig som det ble gjort større og de gamle, rundbuede vinduene ble erstattet av spissvinklede. Ved ombyggingen ble også det gamle alterbordet av stein brukt som trappestein. Foran den vestre inngangsdøra ble en gravstein over prestekonen Live Nielsdatter brukt som trappestein. Som en kan skjønne ble restaureringen utført lite pietetsfullt og den var mye omdiskutert. I 1905 ble det gjennomført en del reparasjoner og i 1906 ble det gamle, vakre steingjerdet som omkranset kirken knust til pukkstein og brukt på veianlegget nordover til Volden. Den siste restaureringen ble gjort i 1953. Da ble takmaleriene fra 1703 forsøkt rekonstruert. Et kalkmaleri fra 1697 er avdekket i apsis bak altertavlen. Det ble flyttet en del inventar fra den gamle stavkirken i Komnes hit til Efteløt kirke. Det gjelder altertavlen, døpefonten, klokkerstolen og prekestolen. Den tidligere altertavlen, malt av Dina Aschehoug i 1906, henger på den ene langveggen.


I Komnes var det en stavkirke av samme størrelse og fasong som den i Tuft. Komnes stavkirke ble revet i 1880. En god del av inventaret fra Komnes stavkirke er tatt vare på og flyttet til Efteløt kirke. Det mest verdifulle er imidlertid et antemensale fra omkring midten av 1200 - tallet. Dette er en treplate som har dekket forsiden av alteret. Platen har malt dekor og på siden er det utskårne figurer. Dette er ganske enestående. Platen er oppbevart i Universitetets Oldsakssamling i Oslo. Da den nye kirken skulle bygges ble det bestemt at den skulle bygges i teglstein, på samme måte som kirken i Tuft. Det ble imidlertid vanskelig å skaffe stein, derfor fikk man endret planene og en trekirke ble bygd i stedet. Kirken ble bygget i nygotisk stil med plass til 170 mennesker. Komnes kirke ble innviet 7. september 1881 av biskopen i Oslo, Carl P. Essendrop. Altertavle, lysestaker og de hellige karene på alteret ble gitt som gave fra Gunhild Hartvigsdatter på Reinemo. Alterbildet er en kopi av "Jesu dåp" av A. Tidemand. Kirken har unngått de store restaureringer, men ble malt innvendig i 1908. Den fikk da nye, sterke farger som brøt med de gamle. I slutten av 1960 - åra ble kirken malt på nytt, da med farger nær det opprinnelige.


Den første kirken i Tuft var en stavkirke. Denne ble revet i 1880 etter å ha stått på Tuftmoen i omlag 600 år. Den nye kirken på Tuft stod ferdig 20. september 1880. Den ble bygget i stein fra teglverket til Ole Tuft, som hadde stilt teglverket til disposisjon for byggingen, mot at det ble satt tilstrekkelig i stand. Ved innvielsen hadde kirken også nytt orgel, gitt av den samme Ole Tuft. En kopi av Thorvaldsens Kristusfigur tjener som alterbilde. Tuft kirke, som har plass til 150 mennesker, er bygget i nygotisk stil. Den ble tegnet av prost Aschehoug og arkitekt Foss. Den 20. september 2002 kunne Tuft kirke invitere til innvielseskonsert for et nytt orgel. Kommunal støtte og et stort lokalt engasjement hadde skaffet fram de 1.9 millioner som var nødvendig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar